I åpningsscenen i boka står presten Gösta Berling i fare for å miste sitt presteembete pga. en livsstil med drukkenskap. Vi befinner oss på 1820-tallet i Värmland. Presten har lagt seg ned for å dø i snøen, men blir reddet av fruen på Ekeby. Hun tar seg av ham, og han blir en del av hennes omgangskrets. Fruen – eller majorinnen – lever et sorgløst liv fylt med overfladisk glede. Presten er meget vakker, og det aksepteres av omgivelsene at han går fra blomst til blomst, selv om dette innebærer mange knuste kvinne- og pikehjerter. For Gösta Berling forelsker seg ofte og heftig. Gjennom majorinnens redningsforsøk, reiser Gösta seg atter og kan med et snev av verdighet se bygdas folk i øynene. Prisen majorinnen betaler er imidlertid at Gösta feier henne av banen og på mange måter overtar hennes sentrale plass på Ekeby.

Like fullt er det ikke presten og alle hans innfall som står i sentrum i boka. Mange av personene i boka er svært fargerike, og humoren ligger ofte på lur. Samtidig har boka en alvorlig klangbunn, og omhandler bl.a. det moralske dilemmaet om hvordan man kan være god samtidig som man er glad.

Det som gjør boka ekstra spennende er at den ble skrevet i 1891, og fremdeles har aktualitet. Boka var Selma Lagerlöfs gjennombruddsroman. ( )

http://nhw.livejournal.com/1037614.ht...

This seemed to me a fairly painless way of dipping my toe in the lake of great Swedish writing, Lagerlöf having been the first woman to win the Nobel Prize for Literature. It is more a series of linked short stories than a novel, mainly telling the story of a year in the life of Gösta Berling, a somewhat dissolute unfrocked clergyman who is given a chance to redeem himself through the exercise of social and moral responsibility. It reminded me a bit of both George Eliot and Tolstoy in the emotional agonies of village life, with of course the climate being much colder (and some overt intervention from supernatural beings). Frankly, Lagerlöf is not as deep as either Eliot or Tolstoy, and I felt not quite convinced that Berling deserves our sympathy as much as she seemed to believe; in particular, he is pretty dismal in his relationships with women. Still, it is an engaging book with some brilliant moments (mainly involving the battle of humans against the elements). ( )

Förändringens vindar blåsa över Värmland: ordningens bevarare, majorskan på Ekeby, har fördrivits av kavaljererna och ersatts av deras främste, den försupne och avsatte prästen Gösta Berling. Han ensam är det förunnat att kunna motverka den galne Sintrams elaka anslag, men priset för hans ingripande synes för det mesta satt högt.

Eftersom fröken Lagerlöf är en kristelig författare kan man dock känna sig säker på att slutresultatet kommer bli gott: de onda få sitt straff, de goda sin belöning, och de flesta får utnjuta den frälsande insikten. Allt detta framställt på ett sätt som stundom är rent bländande, men som även stundom framstår som lite väl tillkonstlat - anropen till "forna tiders kvinnor" ger en dålig smak av retorik. ( )

I could hardly finish this book; the only reason I did finish was because it won the Nobel Prize, of all things. It was a kind of silly story with a goofy hero like Don Quixote which is another all time unfavorite book of mine; read in Maui 2007; retrieved from my reference 1001 BOOKS YOU SHOULD READ BEFORE YOU DIE ( )

Swedish writer. Lagerlof was first woman to win Nobel prize.here