Aisling Walsh

Vi befinner oss på midten av 1800-tallet i England. Den aristokratiske jenta Maud Lilly vokser opp på det som den gangen ble kalt dårehuset fordi hennes mor i sin tid havnet der. Da hun er 12 år blir hun hentet av sin onkel, som ønsker å oppdra henne som sin sekretær. Det viser seg etter hvert at onkelens arbeid er temmelig aparte … Dessuten er onkelen en hustyrann, som holder Maud innesperret. Ikke har hun venner og hun har heller ingen mulighet for å treffe menn på sin egen alder. Og han forventer at hun leser høyt fra de helt spesielle bøkene hans og det selskap han til enhver tid omgir seg med.

Susan Trinder er foreldreløs og vokser opp blant småkjeltringer i en fattig del av London. Hun og de andre hun lever sammen med blir oppsøkt av en som kaller seg Gentleman. Han vil at hun skal være med på et plott som skal gi store økonomiske gevinster. Han kjenner nemlig til at Maud vil få utbetalt en betydelig sum i morsarv den dagen hun fyller 21 år – forutsatt at hun gifter seg. Gentlemans plan er å forføre Maud og få henne til å ville gifte seg med ham. Dersom Susan utgir seg for å være kammerpike og tar jobb hos Maud, vil hun få sin del av kaka. Når Gentleman og Maud er vel gift, skal de få henne innlagt på galehuset og så få kloa i arven hennes.

Etter hvert er det ikke godt å si hvem som lurer hvem, og ting utvikler seg absolutt ikke som planlagt. Dessuten har ingen tatt høyde for at det skulle oppstå lidenskapelige følelser mellom Maud og Susan …

Filmen er basert på Sarah Waters roman med samme navn. En del av rolletolkningene ble til tider vel melodramatiske og overtydelige, og dette trakk helhetsinntrykket av filmen noe ned. Filmen er riktignok en miniserie, men dramaturgien kunne med fordel ha vært strammet noe inn idet 3 timer ble i drøyeste laget. Ellers var selve plottet både spennende og overraskende! Kanskje hadde jeg blitt noe mer fascinert dersom filmen hadde vært basert på en roman skrevet på 1800-tallet, og ikke i 2002.… (mais)