Dot.com-boblens fedre og barn. Vi er mange fra 80-tallet som husker den gjengen som på restaurant Stravinsky i Oslo knapt kunne uttale navnet på den vinen de ville ha, men de kunne betale. Boken har driv, artige plots fra en gearet macho-gutt fra NHH som vi kanskje aldri helt kommer innpå. Scenene fra den politiske makten og medie-bransjen synes realistiske og det er godt mulig at glatt skriving skal dekke glatte mennesker - da er det hele vellykket. Kanskje mangler jeg lesning av Wonderboy for å få alt med meg? Name-droppingen på folk, klokker, klær, viner, bilmerker styler boken. Vi tas med inn i en verden vi alle vet er der, men som spiser sine egne.

Wonderboy er tilbake!

I år er det nøyaktig 10 år siden utgivelsen av "Wonderboy", romanen som handlet om Christian van der Hall, den gangen en ung jypling i midten av 30-årene, som hadde "alt", men som mistet det hele i dot.com-konkursene rundt 2000-skiftet. Ikke bare ble makt og status revet bort, men også den vakre kona hans ... Hvordan gikk det egentlig med ham etter hvert?

Henrik Langeland har tidligere understreket at det aldri ville komme noen oppfølger av denne boka. Hva fikk ham likevel til å endre mening?

I et intervju i Dagens Næringsliv 27.05.2013 uttalte Langeland følgende:

"Jeg var veldig ferdig med genren, med den kulturen og det livet. Men jeg har stadig fått spørsmål fra lesere om hvordan det gikk med Christian von der Hall. Og sommeren for to år siden fikk jeg lyst til å gjøre noe gøy igjen. Leke meg litt. Jeg spurte meg selv: Hva er vår tids dotcom-bransje? Med den samme hypen?"

I "Fyrsten" - en tittel med klare paralleller til Machiavellis bok med samme navn - er Christian van der Hall tilbake. I mellomtiden har han blitt 47 år og aksjemarkedet er byttet ut med kommunikasjonsbransjen. Etter å ha levd nærmest fra hånd til munn på en kummelig hybel i noen år, har han omsider kommet seg opp og frem igjen, og driver nå det suksessfulle PR-byrået Hall Consulting. Diskresjon er hans varemerke, og han gjør alt han kan for ikke å bli gjenkjent som den wonderboyen han en gang var, altså før dot.com-boblen brast. Han er for øvrig helgepappa til to tenåringsbarn.

Handlingen i boka finner sted i løpet av noen måneder - fra sommeren og frem til Stortingsvalget i september 2013. Etter å ha vært Arbeiderpartiets hemmelige PR-konsulent, har han nå skiftet side til Høyre, med det formål å hjelpe Høyre til å vinne Stortingsvalget på høsten. Vi treffer både virkelige og fiktive personer, og hvor de fiktive til forveksling har mange likhetstrekk med kjente finansakrobater og kjendiser.

Vi aner at Christian fremdeles har et godt øye til ekskona Tessa, mens hun på sin side heller ikke er blind for at eksmannen faktisk har forandret seg. Fremdeles er Christian frenetisk opptatt av trening og det å holde seg i form, og Birken står om mulig enda mer sentralt i livet hans nå som tidligere. Kanskje fordi han ikke har så mye reelt liv utenfor jobben? Når man ser bort fra sporadiske forsøk på å forføre ekskona med lekre middager, og en venninne i bransjen som han har litt ad hoc-sex med ...

Innledningsvis i boka får Christian en oppringning fra ekskona pga. datteren Sara. Sara har servert i et selskap hos en finanstopp, og noe har skjedd. Da han ankommer ekskonas hjem, er datteren helt oppløst i tårer, og Christian klarer å få tak i hva som har skjedd mellom hulkene hennes. Det viser seg at datteren har vært vitne til at Høyres valgkampleder har dødd under særdeles kompromitterende omstendigheter i bassenget til den nevnte finanstoppen - mens hun holdt i slipset hans ... Christian ønsker for en hver pris å forhindre at dette kommer offentligheten for øre, særlig etter hvert som noen lekker detaljer til pressen, og den ene drittpakken etter den andre slenges i flere retninger.

PR-bransjen og styringen av media fremstilles lite flatterende, og vi skjønner at denne bransjen ikke er det grann bedre enn hva dot.com-bransjen i sin tid var. Det er penga som rår okke som, og det eneste som teller er det materielle ... status- og maktsymboler, jo dyrere - desto bedre!

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet av denne boka på forhånd, men jeg opplevde at Henrik Langeland leverte varene og vel så det! Kanskje er dramaturgien litt rotete her og der, men det gjorde virkelig ikke veldig mye. Kjappe replikker, raske miljøskifter, humoren og en følelse av virkelig å komme litt på innsiden av et for meg nokså ukjent miljø - alt dette bidro til et tempo og et driv i lesingen, som gjorde at det var vanskelig å legge fra seg boka. Selv valgte jeg lydbokutgaven, og opplevde at det var en fornøyelse å høre på Anders Ribus opplesning. Det er for meg åpenbart at det må ligge mye research-arbeid bak for å kunne skrive en slik bok, fordi miljøet fremstår som veldig autentisk. Dette har Langeland for øvrig bekreftet i det tidligere nevnte intervjuet i Dagens Næringsliv. Her uttaler han dessuten også følgende:

"Pr-bransjen er preget av kynisme. Det er krig, kamp om ressursene, som består av medial oppmerksomhet og påvirkningskraft. Og den foregår nå hele døgnet, det er et annet race enn før, ting kan løpe løpsk mye raskere, og mulighetene for spinning er større. Hvem som sier noe, er like viktig som hva som sies. Men jeg svartmaler ikke pr-bransjen, jeg synes den har sine positive sider.

– Som?

– Mye informasjon kommer raskere og riktigere ut enn før. Jeg skjønner ikke helt mediefolks angst for pr-rådgivere, kilder skal vel uansett sjekkes. Pr-rådgivere har i det minste en klar agenda, nemlig oppdragsgiverens beste."

Jeg fant boka meget underholdende, og ekstra pikant var det selvfølgelig at selve handlingen var lagt opp til Stortingsvalget i år, hvor forfatteren - uten å kunne vite dette på forhånd - gjettet utfallet og har flettet dette inn i handlingen. Så kan man sagtens spekulere i om dette gjør at romanen som sådan dermed blir en døgnflue som ikke vil overleve tidens tann ... For å være helt ærlig tror jeg faktisk ikke det. Til sammenligning er det fremdeles den dag i dag morsomt å lese om dot-com-boblen som sprakk for rundt 13 år siden.

Dette er en bok jeg gjerne anbefaler varmt for alle som søker god underholdning! Og det gjør jo heller ingenting at det vanlige fokuset i norsk litteratur er skiftet fra det dysfunksjonelle til det vellykkede - i alle fall sett fra utsiden. En godt over gjennomsnittet leseropplevelse, dette!

Utgitt: 2013
Forlag: Lydbokforlaget (Tiden står bak papirutgaven)
Oppleser: Anders Ribu
Spilletid: 12 t 53 min. (430 sider i papirutgaven) ( )

Søking etter tilfredstillelse ved asfyxi er tema både i "Wonderboy" og "Fyrsten" - i sistnevnte bok er Christian Hall blitt voksen - Og måten han nå gjør sitt levebrød på er som spinn-doktor. Spinn, en bruk av ord som er det motsatte av hva alminnelig ærlige mennesker forventer av ordbrukere - en machiavelliansk bruk av ord, ord brukt til en bevisst forvrenging av verden med hensikt å forføre den som lytter og ved det øke sin egen makt.
Vi tilgir at medmennesker har illusjoner, fordi vi ser igjennom dem og justerer bildet - og fordi ingen blir lurt mer av selvbildeillusjoner en eieren. Vi håndterer det fordi vi har, avhengig av alder og modenhet, noen egne illusjoner vi bærer på, og som vi vet at andre er overbærende med, og justerer for.
Men dette er noe annet, og da er vi tilbake til asfyxi-temaet; Slik ord blir brukt i "Fyrsten" kan nok more dem som får det til, om de reduserer ordbruk fra kommunikasjon til spill. Men det er en morskap, en nytelse med dødelig bieffekt, noe Langeland er tydelig på; boken starter med et ikke tiltenkt selvmord som følger en uheldig politikers jakt på nytelse, og tydligere bilde på at spinn er en moro hvor en samtidig står i genuin fare for å strupe all tillit til nytten av ordbruk - og med det det bærekraftige ordet som skiller oss fra barbariet - skal en lete lenge etter. Spinn er med andre ord en måte å ta kvelertak på er vårt demokrati, vår humanitet, og human asfyxi er et spin-off av Christian von der Halls virksomhet, eller sagt på Langelangsk; det er von der Halls datter som holder i den nytelsessøkende politikers slips......

En annen type O2-mangel skimtes i det fjerne; Makten som søkes, søkes gjennom et frieri til forbrukeren, til økt forbruk - asfyxi er også et annet ord for CO2 økning...

Det er årets stortingsvalg som er bokens kulisser. Langeland sier med andre ord at om valget skal være vårt har vi en jobb å gjøre...

***************************

For den som tror at Langeland overdriver pengefolkets makt til å manipulere:
Jon Fredriksen eier mye av norsk oppdrettslakslaks. Den er en naturressurs på linje med oljen. Bare at den vil være her når oljen tar slutt. Han betaler knapt skatt, og han betaler ikke "fjordleie". Han rydder ikke fjordene for dritt etter bruk, og bidrar ikke til ivaretakelse av villakstammene. En stor oppdrettslaksaksjonær er fiskeriminister....

Kraften som utvinnes av vann eies nå av private aktører. Det betyr at private aktører skal ha 20% fortjeneste på toppen av alt det koster av å få kraften hjem til deg. Tror du vi får billigere kraft ved å skape oss en klasse som skummer av 20% på toppen av alt de leverer? (Dette er ikke 20% som gis tilbake til samfunnet i form av sykehus, skoler, gamlehjem, rydding av fjorder, arbeidsplasser med rom for eldre arbeidstakere, arbeidstakere som trenger tilrettelegging....den regningen går til det offentlige - som ikke er så "effektiv")

Les også Christian Borchs: "Sannhetens kår: Makt, medier og politikk i illusjonenes tid." ( )